Joanna er en skjønn ung dame midt i 30 – årene. Hun kom på to gamle trekrykker og hadde jernskinner som hun tredde føttene inn i og som stivet av begge beina. Skinnene gikk et stykke over knærne. Hun fikk polio rett etter fødselen i begge beina. Hun hadde ingen følelser i beina.




 

les mer...

 

Hun fortalte at hun var vokst opp som muslim. De lokale muslimske lederne hadde allikevel tro på henne og kostet på henne utdannelse i Koranen. Hun ble sendt til Kairo i Egypt og begynte på Koranskole. Da hun studerte Koranen, fattet hun spesiell interesse for det som sto om Jesus i Koranen, og stilte selvfølgelig mange spørsmål i den forbindelse. Til slutt ble hun kalt inn til lederen som sa at det går aldri bra med studenter som fatter for stor interesse om Jesus. Hun ble derfor kastet ut av skolen. Hun gav seg ikke så lett, og begynte på en annen Koranskole. Det samme skjedde her, og hun ble kastet ut av den andre skolen også. (Jeg er ikke sikker på om det var på den tredje eller fjerde Koranskolen hun fullførte.) Hun har i alle fall Bachelorgrad i Koranen.

For et og et halvt år siden ble hun en kristen. Dette har ført til mange trusler. De lokale lederne er fryktelig sinte på henne for dette. De har truet med å ta livet hennes flere ganger. De har også tilbudt henne en stor sum med penger dersom hun forlater kristen tro. (Jeg husker ikke engang alt det de har gjort for å få stoppet hennes kristne tro.) I en periode forlot hun byen, men er nå kommet tilbake.

Vi (tolken og jeg) la hendene på henne og ba om helbredelse. I Jesu navn brøt vi den forbannelsen som polio hadde vært i hennes liv, og talte helbredelse inn i beina hennes. Etter en liten stund begynte hun å få følelse i det høyre beinet. Vi ble oppmuntret og ba med større iver om at hun skulle få følelse i begge beina. Til slutt kom følelsen i begge beina.

Denne unge damen hadde tro og mot. Hun tok skinnene av beina og ville ikke ha hjelp, for hun skulle reise seg med egen kraft. Hun brukte mye tid, og vi ba igjen og igjen. Mer kraft kom i beina hennes. Til slutt greide hun så vidt å stå på beina alene, men var svært ustø. Beina hennes hadde jo ikke muskler og var aldri brukt. Etter møtet hadde tolken møtt henne, og da gikk hun med ei krykke.

Dagen etter viste hun oss at hun kunne bevege tærne, noe hun aldri hadde gjort før.

Jeg fikk et profetisk bilde til henne:

”Jeg så hun gikk nedover gaten uten krykker. Hun smilte og var full av kjærlighet og glede. Det var mange muslimer der, men da de fikk se henne, løp de alle sammen i hver sin retning.”

Jeg fikk også anledning til å be for henne både lørdag og søndag.

Be for Joanna.