Vi har vært veldig opptatt av enhet i Bergen, fordi det er så viktig. For der kristne søsken bor sammen i kjærlighet og enhet, der øser Herren ut sine velsignelser. (Salme 133) Enhet er også viktig fordi Herren Jesus ber om det den siste kvelden han er sammen med sine disipler:
"Jeg ber at de alle må være ett, likesom du, Far, er i meg og jeg i deg. Slik skal også de være i oss, for at verden skal tro at du har sendt meg." (Joh 17:21)
Makamba provinsen ligger helt sør i Burundi, og vi reiste dit tirsdag 14. juni. Også her hadde vi seminar for pastorer og ledere etter samme mal som den i Muyinga uken før. Nesten alle kirkesamfunn og menigheter var representert på seminaret, ca 15 forskjellige.
Temaene som Atle og jeg underviste om, var forsoning, tilgivelse, enhet. På slutten underviste vi om Guds kongerike og helbredelse.
Det var en flott gjeng med pastorer og ledere som var der. De var engasjerte og stilte spørsmål og kom med kommentarer.
Særlig positivt og overraskende var temaet om enhet mellom kristne søsken. Vi fikk en flott samtale omking dette. Da jeg utfordret dem til å fortelle hva de gjorde for at menighetene i Makamba skulle stå sammen i enhet, fikk jeg mange gode svar og kommentarer. Noen mente at de store menighetene ikke trengte å ha med de små menighetene. Vi fikk en flott samtale om dette spørsmålet.
Det herlige er at menighetene i Makamba allerede står sammen i enhet. Pastor Jerome opplevde at han fikk et kall fra Gud til å bygge enhet mellom de kristne i Provinsen. Han begynte å ta kontakt med de andre pastorene, og de møttes og rev ned skillene. De elsker hverandre og har en tydelig respekt for hverandre. De besøker hverandres menigheter, og har gått sammen om å leie et felles kontor for å drive virksomhet som bygger provinsen. De har opprettet Mikrokreditt og driver med Mikrofinans. De har en internettkafé som de er sammen om. De dyrker grønnsaker og produserer matolje. På denne måten skaffer de inntekter og hjelper folk i gang med små bedrifter og bygger arbeidsplasser.
(Jeg fikke denne presentasjonen av Jerome på dvd-kameraet).
På slutten av seminaret underviste vi om Jesu kongerike og helbredelse. Da jeg spurte dem om de hadde fått kunnskapsord, var det flere som delte, men de fikk dem først og fremst i drømmer. Gud talte mye til dem i drømmer, og de handlet på det. Flere av dem delte alvorlige ting som at en mor mistet barnet sitt, og han fikk komme henne til hjelp i situasjonen. Flere ord gikk på død og liv.
Da vi utfordret hverandre til å lytte til Den Hellige Ånd for å få ord, så talte han til oss. (Ingen overraskelse). 30 personer gav respons på ordene om forskjellige sykdommer. Alle fikk forbønn. De ba for hverandre. Jeg fikk også be for en del av dem, og absolutt alle 30 ble friske der og da. Ei dame måtte gå å sjekke om diabetesen forsvant.
Dette var svært oppmuntrende og stadfestet det ordet vi forkynte veldig kraftig.
Jeg kjenner meg litt beskjemmet over å komme til et sted for å undervise og fremme enhet mellom menighetene, og så er de kommet noen mil lenger enn oss i Bergen. Seminaret ble avsluttet av at Jerome (hutu) sto sammen med nestlederen i pastornettverket (tutsi) og takket for seminaret.
Hilsen fra en oppmuntret Herrens tjener.
|
|
Det finnes ingen grenser for Guds kjærlighet og kraft!
Guds kjærlighet smelter motsetninger, bryter usikkerhet og drar mennesker inn i en flott enhet med hverandre. Guds kjærlighet helbredet sår fra den fryktelige krigen i Burundi. Mennesker ber Herren Jesus tilgi de som drepte deres ektefelle og tok livet av deres barn. Tilgivelsen helbreder. Og mennesker løses fra sykdommer og traumer etter krigen. Det er rett og slett nydelig.
Nå har Atle og jeg fullført det første seminaret i Muyinga Province Nordøst i Burundi. Menneskene her er svært fattige. Mange spiser ikke hver eneste dag fordi de ikke har. Det kom pastorer og ledere fra fem forskjellige menigheter og kirkesamfunn. De kom med en stor grad av åpenhet. Vi hadde fire dager med seminar og fem timer med undervisning hver dag. Allerede første dagen avsluttet vi seminardagen med å dele kunnskapsord og be for de syke.
Atle fikk et ord om hjerter som hopper og slår ujevn rytme kombinert med frykt. Vi var overrasket over at 12 -15 mennesker kom fram på dette ordet. Vi ba for dem alle. Om kvelden uttrykte vi vår fobauselse overfor pastor Andrew. Han var ikke forbauset, men fortalte at mange i Burundi sliter med akkurat slike ting som traumer etter krigen. Mennesker plages av dårlig søvn og frykt ved forskjellige lyder.
Neste dag ba vi dem komme og dele hva som skjedde med dem. Alle kom og fortalte at de ble helbredet. De hadde sovet godt om natte'ene . Frykten var borte Menneskefrykten var forsvunnet. Noen gledet seg over å stå foran forsamlingen å snakke uten frykt. Ei dame sa at hun var blitt bedre, men at hu ønsket mere forbønn. Det fikk hun der og da, og kort etter manifesterte en demon seg i henne. Ingen ble forskrekket over det og kort etter for han ut. Da ble også hun frisk fra alle sine plager.
En dag fikk vi pastoren og lederne til å be for andre kirker, og velsigne dem. Det ble en nydelig stund. De velsignet hverandre og ba gode bønner ned over andre kristne menigheter. Vakkert!
atle fortsatte og dele kunnskapsord og alle vi ba for ble helbredet. Når vi hadde vitnesbyrd neste dag, var gleden helt enorm. De sang og danset og frydet seg over det Gud gjorde i deres liv. Helbredelsene understreket budskapet om forsoning mellom hutuer og tutsier. Enheten mellom pastorer og ledere, fikk nye bein og gå på.
Jeg skulle gjerne vist dere dvd'ene som vi har tatt opp. Det får bli seinere. etter hvert fikk vi deltakerentil å be for de syke, og de ble friske.
Det gjorde et stort inntrykk på oss da en mann på 43 år kom fra og ba om helbredelse. Han hadde vært nesten døv på det høyre øret i 41 år. Etter forbønn hørte han fullstendig. Vi testet både før og etter.
I dag, mandag, 2. pinsedag har vi slappet av og kost oss i solen. En meget varm dag. det kom fire damer og ba om forbønn. To av dem hadde sterke traumer fra krigen med gjentagene fryktelig bilder i sinn og tanke. Gud kom med en herlig frihet til dem. Det var vakkert å se når smilet skinte i deres ansikter.
I morgen tirsdag kl.08.00 reiser Atle og jeg til Makamba i sør. Da skal vi til på seminar nr. to.
Be for oss og Gud velsigne dere alle til vi kommer på nett igjen.
Øyvind |
|
Guds kjærlighet smelter motsetninger, bryter usikkerhet og drar mennesker inn i en flott enhet med hverandre. Guds kjærlighet helbredet sår fra den fryktelige krigen i Burundi. Mennesker ber Herren Jesus tilgi de som drepte deres ektefelle og tok livet av deres barn. Tilgivelsen helbreder. Og mennesker løses fra sykdommer og traumer etter krigen. Det er rett og slett nydelig.
Nå har Atle og jeg fullført det første seminaret i Muyinga Province Nordøst i Burundi. Menneskene her er svært fattige. Mange spiser ikke hver eneste dag fordi de ikke har. Det kom pastorer og ledere fra fem forskjellige menigheter og kirkesamfunn. De kom med en stor grad av åpenhet. Vi hadde fire dager med seminar og fem timer med undervisning hver dag. Allerede første dagen avsluttet vi seminardagen med å dele kunnskapsord og be for de syke.
Atle fikk et ord om hjerter som hopper og slår ujevn rytme kombinert med frykt. Vi var overrasket over at 12 -15 mennesker kom fram på dette ordet. Vi ba for dem alle. Om kvelden uttrykte vi vår fobauselse overfor pastor Andrew. Han var ikke forbauset, men fortalte at mange i Burundi sliter med akkurat slike ting som traumer etter krigen. Mennesker plages av dårlig søvn og frykt ved forskjellige lyder.
Neste dag ba vi dem komme og dele hva som skjedde med dem. Alle kom og fortalte at de ble helbredet. De hadde sovet godt om natte'ene . Frykten var borte Menneskefrykten var forsvunnet. Noen gledet seg over å stå foran forsamlingen å snakke uten frykt. Ei dame sa at hun var blitt bedre, men at hu ønsket mere forbønn. Det fikk hun der og da, og kort etter manifesterte en demon seg i henne. Ingen ble forskrekket over det og kort etter for han ut. Da ble også hun frisk fra alle sine plager.
En dag fikk vi pastoren og lederne til å be for andre kirker, og velsigne dem. Det ble en nydelig stund. De velsignet hverandre og ba gode bønner ned over andre kristne menigheter. Vakkert!
Atle fortsatte og dele kunnskapsord og alle vi ba for ble helbredet. Når vi hadde vitnesbyrd neste dag, var gleden helt enorm. De sang og danset og frydet seg over det Gud gjorde i deres liv. Helbredelsene understreket budskapet om forsoning mellom hutuer og tutsier. Enheten mellom pastorer og ledere, fikk nye bein og gå på.
Jeg skulle gjerne vist dere dvd'ene som vi har tatt opp. Det får bli seinere. etter hvert fikk vi deltakerentil å be for de syke, og de ble friske.
Det gjorde et stort inntrykk på oss da en mann på 43 år kom fra og ba om helbredelse. Han hadde vært nesten døv på det høyre øret i 41 år. Etter forbønn hørte han fullstendig. Vi testet både før og etter.
I dag, mandag, 2. pinsedag har vi slappet av og kost oss i solen. En meget varm dag. det kom fire damer og ba om forbønn. To av dem hadde sterke traumer fra krigen med gjentagene fryktelig bilder i sinn og tanke. Gud kom med en herlig frihet til dem. Det var vakkert å se når smilet skinte i deres ansikter.
I morgen tirsdag kl.08.00 reiser Atle og jeg til Makamba i sør. Da skal vi til på seminar nr. to.
Be for oss og Gud velsigne dere alle til vi kommer på nett igjen.
Øyvind |
|
|
Jeg var ikke mer enn landet i Burundi, så fikke jeg en sms av vår datter Maria. Hun skrev: "Med en liten Gud, har du store problemer. Med en stor Gud, har du små problemer." Dette skulle visstnok være et sitat fra Leif Hetland.
Herren Jesus har stor kjærlighet til fattige mennesker. Hans hjerte berøres sterkt og han har stor medfølelese me dem. Jeg innrømmer at det smertger meg også å vite at mennesker ikke har mat hver dag. Det gjør vondt langt inn i sjela på en overmett pastor fra verdens rikeste land at de ikke har mat for dagen.
Vi blir møtt med en stor kjærlighet fra menneskene her. På søndag deltok vi i kirken til pastor Andrew Nzaniye. Det var en enorm glede med sang og dans i kirken der. Det tok nesten helt av. Folk frydet seg enormt i sangen. Jeg talte om elven som strømmer fra Guds trone, og det fløt virkelig en elv inn i menigheten. Det var en elv av helbredelse. Atle delte kunnskapsord og fol kstrømmet fram for å bli friske. Og svært mange ble det. Herren Jesus helbredet dem fra forskjellige lungesykdommer, smerter i magen, smerter i knærne. Mange gav respons på ordet om vonde drømmer om natten. Vi ba også for mennesker med Hepatitt og HIV.
Ingenting er bedre enn å vade ut i Guds elv som er Jesus Kristus. Da er det bare å la strømmene ta over. Gud er stor. Det er nydelig å se hans mektige gjerninger inn i menneskers liv.
"På den siste dag i høytiden, den store festdagen, stod Jesus fram og ropte: «Den som tørster, la ham komme til meg og drikke!
Den som tror på meg, fra hans indre skal det, som Skriften har sagt, renne strømmer av levende vann.»
Dette sa han om den Ånd de som trodde på ham, skulle få. For Ånden var ennå ikke kommet, fordi Jesus ennå ikke hadde fått del i herligheten."
Hilsener fra Burundi
Øyvind
|
Hva er det å leve? Inni mellom så må vi jo spørre oss selv om de grunnleggende spørsmål i livet. Vi kan jo ikke bare la livet passere revy. Livet du lever, er dagen i dag. Livet er jo ikke bare noe generelt, men det er dagen i dag.
Mange av oss har lett for å bare tenke på det ytre. Da mener jeg ikke først og fremst utseende, men de ytre behovene. Vi har lett for å leve med tanke på hva andre mennesker måtte mene om oss. Det kan være viktig, men det er ikke avgjørende. I noen tilfeller er det med på å binde oss og gjøre oss ufrie.
Noen av oss drar med oss gamle opplevelser fra tidligere i livet, og lar oss styre av det. Det kan jo være forståelig, fordi noen opplevelser i livet har vært vonde og har satt ekstra dype spor i følelseslivet. Men er det et godt liv? Det blir jo noen ganger som å gå med ryggen mot framtida og blikket festet på fortida. Det kan da ikke være et godt liv?
Paulus skriver til menigheten i Korint: For Kristi kjærlighet tvinger oss. Vi vet at én er død for alle, derfor er de alle døde. Og han døde for alle, for at de som lever, ikke lenger skal leve for seg selv, men for ham som døde og sto opp for dem." (2Kor 5:14-15)
Det er først når vi lever for Jesus Kristus, han som døde for oss, at vi lever det gode livet på på det indre og det ytre plan. Det er Jesu Kristi kors som på en særlig måte er utgangspunktet for livet. Den som betror livet sitt i Guds hender, han begynner å leve. Det er det ene hvetekornet som ble lagt i jorden og døde - Jesus. Det er her utgangspunktet for alt liv og rik frukt begynner.
Å leve i det ytre er på mange måter å leve for seg selv. Å leve for Kristus gir seier i hverdagens små og store utfordringer, og det gir en seier som ikke kan omstøtes.
Øyvind og Boulivard |
|
|
|
|
<< Start < Forrige 1 2 3 4 5 6 7 8 Neste > Siste >>
|
|
Side 1 av 8 |
